Matglede til hverdag og fest
Songrøt stiftet jeg for første gang bekjentskap med på husmorskolen på Alvdal som ligger i Nord- Østerdalen.
Norsk tradisjonsmat skriver følgene på sin hjemmeside: Soingraut, soengraut, sodinggraut eller songraut, er vanlig i deler av Østerdalen, Gudbrandsdalen og på Oppdal. Tradisjonelt var dette høytidsmat som ble brukt som festmat og som sendingsgraut. Sendingsgraut var vanlig til bryllup, gravferder og ved fødsler.
Jeg har også lest at songrøt ble brukt i Målselv og Bardu før, ikke så underlig når man vet at mange Nord-Østerdølene måtte flytte nordover på grunn av trange kår.
Jeg lager mølggrøt og songrøt samtidig. Jeg bruker 10 liter helmelk og osteløpe. Når ostemassen har har blitt redusert til ca. 1/3 og fått lys brunfarge, deler jeg massen i to ulike kasseroller. 1 kasserolle til mølsgrøten og 1 til songrøten.
1 porsjon gir knapt 2 liter songrøt. Songrøt brukes ofte til nystekte vafler. I noen oppskrifter står det at man trenger meljevning, men jeg har erfart at grøten tykner nok med risgrynene. Enkelte tilsetter kardemomme og kanel i songrøten, men det er jeg ikke vant med.